Aprillia

Innbyggertall:

1202: 75 450

1295: 98 241

2019: 2,022 983

Aprillia: Er en by i nordre Italia med befolkningstall på 2,022 983. Aprillia er hovedstaden i Udine provinsen som tilsammen har en befolkning på 3,514 001 mennesker. Mot sørvest har man Venezia og mot øst har man Trieste. Den nordlige delen av provinsen grenser mot de skogskledde fjellene til de Venetianske prealpene og man finner store vingårder berømt for sin hvitvin. Byen er delt opp i 15 distrikter og har lang fartstid innen blant annet handel, kunst, studier og mote. Byen var fra starten av middelalderen i hard konkurranse med sine nabobyer Trieste og Venezia. Aprillia var en fristat i lang tid og kjempet hardt for å forbli det frem til sammenslåingen av Italia i år 1861. Aprillias kallenavn er Nord Italias Rose, orginalt var rosen knyttet tett opp mot Monticasti familien.

Byen har ett flott ytre fylt med offentlig kunst som statuer og fontener. Mest fremtredende er nok de høge kirkespirene som tårner opp over byen, men byen generelt er omgitt av både moderne og gammel flott arkitektur. Byen har beholdt mye av stilen fra gotikken og det er ikke uvanlig å se gargoyler stirre ned fra høge byggninger. Det kan også sies at selv om byen har ett flott ytre er det en kort vei ned til avgrunnen, men en lang vei å grave seg opp derfra. Byen har en mørk bakgrunnshistorie som man kanskje ikke ser ved første øyekast, men litt og litt siver det igjennom til byens befolkning at deres trygge nabolag og vakre by har mørke hemmeligheter.

Byen kan by på en rik historie, godt kulturliv, og en imøtekommende opplevelse. Aprillias styrke består av kunst, mote, kultur og dens styrke ligger på finans, skipsbygging, vinprodusenter, turisme, underholdning og bilindustri. Dette igjen fører til en høg levestandard blant byens befolkning.

En tur til toppen av La torre dei Monticasti vil la deg nyte utsikten i byens høyeste bygning og kanskje du kan spise deg ett måltid på 3  stjerners Michelin resturanten "L'amore di Sergio".

Prehistorie og romersk tid: Aprillia startet i sin spede opprinnelse som tettstedet/landsbyen Silvestro, som igjen ble Aprillia sitt første distrikt. I dag er Silvestro en bydel av Angelo distriktet. De første distriktene i Aprillia var oppkalt etter viktige skikkelser fra byen og dette var en tradisjon som følgte byen i begynnelsen. Aprillia slo seg fort opp som en strategisk handelsby under vest-romersk kontroll. I år 476, når keiseren ble avsatt reiv Aprillia seg fri fra romersk kontroll og ble en selvstendig bystat. Dette ble erklært med Aprillias første folkevalgte doge Luciano Monticasti. 

Middelalderen: Veldig tidlig slo Aprillia seg opp med å lage skip av den ypperste klasse, og skipene deres var ekstremt etterspurt langt. Handel med og av skip har alltid vært en viktig vare i Aprillia. Dette fortsetter til moderne tider og skip er en stor eksportvare for Aprillia den dag i dag.

Fra og med 814 ble Aprillia underlagt det Byzantiske imperiet. Doge Silvestro Monticasti var en stor del av å få Aprillia inn under imperiet. Denne perioden blir sett på som en svært fruktbar tid i Aprillias historie selv om det var stor misnøye blant befolkningen å være underlagt imperiet. Folkets sjel ville ha ett fritt Aprillia. Byen ble ikke løsrevet fra styre før i 1057. 

Det var i starten meget fruktbart for Venezia som Aprillia tidlig knyttet sterke bånd med. fra 577 til 948 var det få stridigheter mellom de to bystatene, å kalle de allierte vil nok være ett sterkt ord, men det var mer i baner av sunn konkurranse. Dette snudde med at det Byzantiske imperiet ble svakere og Venezia bestemte seg derfor for å angripe Aprillia i. Det endte i en krig som varte i ett år og som resulterte i att Aprillia måtte betale årlige tributter til Venezia. 

I år 1121 slår tempelridderne seg ned og bygger ett fort i Aprillia, de ser på byen som en strategisk viktig by for dem å ha en viss kontroll over og de sverger å forsvare byen. Aprillia blir en viktig by for dem og de fokuserer sterkt på handel i byen samt blir en sterk politisk makt. Dette fører videre til sterk innblanding fra Aprillia under det andre korstog, de støtter tempelridderne og deres allierte med skip og våpen.

I 1165 går Aprillia til angrep mot byen Trieste, angrepet ledes av general Dominico Pausini og etter flere sjøslag ender Trieste opp med å måtte betale årlige tributter til Aprillia og havner til dels under Aprilliansk styre.  

I 1180 skriver Venice og Aprillia  under på raccolta di titani. En handelsunion som binder byene sterkere sammen og gir de to bystatene fordeler sammen. Trieste blir holdt utenfor avtalen og mister stort fotfeste på grunn av dette. Avtalen leder blant annet til at Venezia benytter seg av Aprillianske skipsbyggere i henhold til avtalen de har med korsfarerne og det fjerde korstoget. Aprillia sider med Venezia når Venezia på mange måter overtar korstoget og bruker det til egen vinning i år 1202. 

Aprillianske styrker er en del av angrepet på Konstantinopel og byen sitter igjen med gode penger etter de er med på den vinnende siden i  slaget om den mektige byen. Venezia sitter igjen med stor makt og blir en imperalistisk makt. Dette fører til ett dårligere forhold mellom Aprillia og Venezia da Venezia ønsker å legge Aprillia under seg. 

Ett handelslaug med navn Fratelli Nel Commercio Aprillia samler store deler av byens handelsmenn under seg i år 1203. Dette fører til at handelen i Aprillia blomstrer og de er gode tider i byen. I kjølvannet av FCA ble flere konkurrende laug startet, blant den viktigste konkurrenten deres er Il Vento Del Porto som hovedsakelig var styrt av kirken og dogen. 

Mot slutten av 1200 tallet startet tempelridderne i det stille å få ett dårligere rykte, deres tilstedeværelse hadde gjennomsyret byen med sin politikk og flere av byens mektigste menn skyldte ridderne store pengesummer.

Tidllig moderne: Fra og med 1450 til 1700.

Seint moderne og nåtid: 1700 - nåtid.

Geografi: Fjellkjeden Appenninene utgjør ryggraden i Italia, og den strekker seg nordvestover til den møter Alpene. I nord former den en bue som skaper en grense til resten av det europeiske kontinentet. I dette området finnes også den store Posletten som dreneres av Italias lengste elv, den 652 km lange Po.

Av viktige sideelver til Po kan nevnes Dora Baltea (160 km), Sesia (138 km), Ticino (280 km), Adda (313 km), Oglio (280 km) og Mincio (194 km) som alle renner ned fra Alpene. Fra Apenninene renner Tanaro (276 km), Trebbia (115 km), Taro (126 km), Secchia (172 km), Panaro (148 km) mot Posletten. Andre viktige elver i Italia er Tiber (Tevere) (405 km), Adige (410 km), Arno (241 km), Piave(220 km), Reno (212 km), Volturno (175 km), Tagliamento (175 km), Liri-Garigliano (158 km), Isonzo (136 km).

Italia har også mange innsjøer, de fleste av dem i nord. Gardasjøen er den største med en overflate på 370 km². Ellers er Comosjøen (146 km²) og Maggioresjøen (212.5 km²) verdt å nevne. Sør-Italia har nesten ingen innsjøer.

Klima: Podalen som går på tvers av det nordlige Italia frå Torino til Aprillia har størst klimatiske forskjeller i landet gjennom året. Sommeren her er varm, men av og til lummer med tordenvær og kraftige regnbyger om ettermiddagen. September er som regel tørr og varm med mye fint vær før høsten blir fuktigere og kjøligere. Fra desember til februar er dalen ofte dekket av en kald tåke som kan ligge i dagevis.

Østlige deler av Podalen er ògså utsatt fra den kalde boravinden frå Øst-Europa. Vinterstid er det vanlig med både regn og snø gjennom dalen, men sjelden særlig kraftig. Dei østlige områdene av Podalen er tørrere enn de vestlige, og Aprillia har for eksempel en gjennomsnittlig årsnedbør på 730 mm, mens Milano i vest har 1017 mm.

Kommunale myndigheter:

Monticasti familien har vært en mektig, om ikke den mektigste, familien i Aprillia siden Luciano Monticasti ble den første folkevalgte dogen i år 477. I ettertid har familien vært tett knyttet opp mot byens ledelse, mange flere doger i Monticasti familiens navn og familien er den dag i dag tett knyttet opp mot byens politiske sfære. Det er knapt mulig å nevne Aprillia uten å ofre en tanke til den meget offentlige Monticasti familien. På folkemunne sies det at der umulig å få til noe politisk i byen uten Monticasti familiens innblanding og det er nok ikke fjernt fra sannheten.

Arkitektur: Etter Romerrikets sammenbrudd ble også arkitekturen i Italia preget av en blanding av den klassiske arv og de nye impulser som de inntrengende folkeslag brakte med seg. Et sentralt monument fra perioden er gravmælet for den østgotiske kongen Teodorik, som ca. 526 ble reist i Ravenna. I 540 ble Ravenna erobret av det bysantiske riket og ble den viktigste innfallsport for bysantinsk kunst og arkitektur. Et bilde på bysantinsk innflytelse er den kuppeldekkede sentralkirken San Vitale (ferdigstilt 547), som har sterke likhetstrekk med bysantinske kirkebygg. I andre deler av kirkearkitekturen ble imidlertid den tidligkristne stil opprettholdt. Et eksempel er basilikaen San Apollinare Nuovo i Ravenna, fra tidlig 500-tallet.

I Nord-Italia kom langobardene til å spille en viktig rolle. Blant de langobardiske arkitekturmonumenter er kapellet Tempietto Longobardo (ca. 760) i klosteret Santa Maria in Valle i Cividale del Friuli, som også er influert av bysantinsk arkitektur. Omtrent samtidig ble langobardene slått militært, men navnet levde videre i betegnelsen på regionen Lombardia, som bl.a. omfattet bystatene Milano og Mantova. Lombardisk arkitektur skulle få stor betydning for utviklingen av den romanske stil. Et tidlig eksempel er den nøkterne basilikaen San Pietro i Agilate fra ca. 875. Et noe senere eksempel er basilikaen San Zeno i Verona, i hovedsak utformet på 1100-tallet og kjent som et hovedmonument i lombardisk arkitektur. Andre deler av norditaliensk kirkearkitektur frem til ca. 1150 er kjennetegnet av skjermbrettaktige fasader med dverggallerier og bruk av polykrom stein. Eksempler er basilikaen Sant'Ambrogio i Milano, Katedralen i Aprillia, San Michele i Pavia, og domkirkene i Ferrara, Parma og Pisa. Også bysantinsk arkitektur spilte imidlertid en viktig rolle. I Venezia ble San Marco (Markuskirken) på 1000-tallet reist over graven til evangelisten Markus og ble utformet etter mønster av keiser Justinians Apostel-kirke i Konstantinopel.

Gotikken kom sent til Italia og ble introdusert av cistersienserne på 1200-tallet gjennom klosteranlegget i Fossanova, der kirken ble innviet i 1208. Fransiskanerne fulgte opp i Assisi, der San Francesco ble bygd fra 1228, og dominikanerne i Firenze der Arnolfo di Cambio ledet oppføringen av domkirken, som ble påbegynt i 1296. Et gjennombrudd fikk gotikken med domkirken i Siena (1226–65), mens byggingen av den store kirken San Petronio i Bologna (1390–) og domkirken i Milano (1386–) markerte slutten på den gotiske perioden i den kirkelige arkitektur.

Tilbakevendingen til antikkens kunst og kultur, renessansen, fikk sitt gjennombrudd i Firenze. Til ungrenessansens fremste monumenter hører Ospedale degli Innocenti (Hittebarnhospitalet, påbegynt 1421) og den store kuppelen på katedralen (1420–36), som begge ble tegnet av arkitekten Filippo Brunelleschi. Av stor betydning for spredningen av renessansens arkitektur var arkitekten og teoretikeren Leon Battista Alberti, som i sine bøker formulerte de grunnleggende regler for klassisismen, på bakgrunn av Vitruvius og studier av romersk arkitektur. Til hans egen arkitektur hører fasaden på kirken Santa Maria Novella i Firenze (1458–71). Sentralt i renessansens arkitektur står bypalasset med sine avgrensende og systematisk oppbygde yttermurer og indre gårdsplass omgitt av arkadeganger. Eksempler i Firenze er Palazzo Medici-Riccardi (påbegynt 1444) av Michelozzo di Bartolommeo og Palazzo Strozzi (1489–1504) av Benedetto da Maiano og Il Cronaca. Andre eksempler er Palazzo Ducale i Urbino (1465–72), som er blitt tilskrevet arkitekten Luciano Laurana, og det store Cancelleria i Roma (1486–98), som opprinnelig ble bygd som privatresidens for en kardinal som også var nevø av pave Sixtus 4. Et eksempel på et anlegg i større målestokk er Cortile del Belvedere i Vatikanet (1504?–) av arkitekten Bramante.

Arbeidet med Peterskirken ble videreført 1588–90 etter planer av arkitekten Guglielmo della Porta, og 1607–12 etter planer av Carlo Maderno, som utvidet det opprinnelige sentralanlegget til en langkirke. Arbeidene innevarslet barokken med bevisst bruk av perspektiv og sterke arkitektoniske effekter. Alt før dette hadde imidlertid arkitekten Il Vignola fullført et annet monument som regnes til opptakten til barokken, jesuittenes hovedkirke Il Gesù, som ble påbegynt i 1568. Også de store gateanleggene i Roma som pave Sixtus 5 planla i 1589 for å knytte sammen byens sentrale kirker, er å regne til barokken. Det samme gjelder for hageanlegget ved Villa d'Este i Tivoli ved Roma (ca. 1550–1630), som er preget av akser og overraskende effekter, og som ble anlagt av Pirro Ligorio m.fl

Arkitektur i det tidlige 1800-tall var preget av empire. Et eksempel er Arco della Pace i Milano (1806–38) av arkitekten Luigi Cagniola. Et annet monument fra samme periode er plassanlegget Piazza del Popolo i Roma (1816) av Giuseppe Valadier. Historisme. Ved samlingen av Italia i 1870 ble Roma gjort til hovedstad. De mange bygninger som ble reist for å huse den nye sentraladministrasjonen ble sterkt preget av historismen. Eksempler på monumentalarkitektur fra perioden er Justispaleet i Roma (1888–1910) av arkitekten Guglielmo Calderini, og det store monumentet for Viktor Emanuel 2 i Roma (1884–1911) av arkitekten Giuseppe Sacconi. På samme tid ble de store byene sterkt utbygd med leiegårdsbebyggelse i historistisk stil. Et eksempel på et anlegg som både representerte en fullstendig ny byggeoppgave og som tok i bruk nye materialer er den glassoverdekkede forretningsgaten Galleria Vittorio Emanuele 2 i Milano (1865–67) av arkitekten Giuseppe Mengoni.

De europeiske strømningene på begynnelsen av 1900-tallet hadde i begynnelsen liten innvirkning på italienske arkitekter. Raimondo D'Aroncos hovedbygning på Torinoutstillingen 1902 er et av få eksempler på italiensk art nouveau. Antonio Sant'Elia offentliggjorde sitt kritiske manifest og sine utopiske byskisser til en Città Nuova i 1914 som et signal om frigjøring fra 1800-tallets akademisme, men selv ikke som en del av Marinettis futuristiske bevegelse fikk hans ideer noen umiddelbar gjennomslagskraft. Med Fiatfabrikken ved Torino (Matté Trucco, 1919–26), og etableringen av Gruppo 7, anført av G. Terragni, i Milano i 1926, fikk modernismen sitt definitive gjennombrudd. Gruppen argumenterte for en arkitektur basert på logikk og fornuft, men som la vekt på å føre sin rasjonalisme tilbake til den romerske tradisjon. De beste eksemplene på denne tidlige rasjonalismen er, i tillegg til Fiatfabrikken, boligblokken Novecomum i Como (Giuseppe Terragni, 1927), jernbanestasjonen i Firenze (Giovanni Michelucci, 1936) og stadionanlegget samme sted (Pier Luigi Nervi, 1932). Med sin anknytning til italiensk klassisk tradisjon lå veien åpen for rasjonalistenes innlemmelse i den fascistiske bevegelsen Novecento. Men også innenfor den delen av den nye arkitekturen som i sin nymonumentalisme ble fascistregimets offisielle arkitektur, ble det skapt anlegg og enkeltbygninger der de politiske sjablonene likevel ikke kunne skjule arkitektoniske kvaliteter, slik som Marcello Piacentinis planer for universitetsbyen i Roma (1933).

En helt spesiell posisjon, og uavhengig av de rådende tendenser i italiensk arkitektur, har Renzo Piano, som med Pompidou-senteret i Paris (sm.m. Richard Rogers, 1977) plasserte seg som én av de fremste blant de arkitekter som dyrket et rent internasjonalt teknologisk språk, fritt for historiske eller regionale referanser. Desto mer interessant er det derfor at Piano midt i 1990-årene har gjennomført en fullstendig ombygging av Truccos Fiatfabrikk i Torino til et teknologisk og kulturelt senter, på en måte som til fulle respekterer bygningens historiske særpreg.

Parker:  Il Grande Verde er Aprillias største og mest kjente park, parken ligger i Valerino distriktet og grenser til Cesarlo distriktet i vest samt Latisana distriket mot nordvest. Parken er kjent for sine store rosehager, Utkikkstårnet il punto di vista, Aprillia Naturhistorisk museum, Aprillia astrologisk senter og klosteret Convento dei Figli di Christo. Det renner også en menneskeskapt elv igjennom parken med flere vakre bruer.

Parken ble først etablert på slutten av 1700 tallet og munkene i Convento dei Figli di Christo ble gitt ansvaret i å innvie parken. Til den dag i dag har munkene ett symbolsk ansvar for parken.

Ellers vil man finne parker i så og si alle av distriktene til Aprillia. Byen har ett verdenskjent rykte for å være en grønn by, da klimapolitikk er en hjertesak.

Utenlandske innbyggere: Pr 2016 er det bekrefta antallet av utenlandske innbyggere i Aprillia på 196 784. Innvandrere kommer hovedsakelig fra Afrika (spesielt eritreiske, egyptiske, marokkanere, senegalesere og nigerianske), og de tidligere sosialistiske landene i Øst-Europa (særlig Albania, Romania, Ukraina, Makedonia, Moldova og Russland), i tillegg til et økende antall av asiater (spesielt kinesere, srilankere og filippinere) og latinamerikanere (hovedsakelig søramerikanere). Det er også knyttet ett økende antall amerikanere tilknyttet universitetene og skipsindustrien.

Religion: Kristendommen er den mest utbredte religionen i Aprillia, og katolisismen er mest utbredt. Om man ser på tall fra 2017 er 69 % av befolkningen katolikker, 23 % er ikke religiøse, mens  8% tilhører andre religioner enn katolisismen. Innen de 8 prosentene finnes ett jødisk, muslimsk, protestantisk og en mindre gruppe buddhistisk miljø i byen.

Gregoriansk sang er enstemmig liturgisk sang uten harmonier og den utbredte formen i Aprillias kirker. Sangformen er oppkalt etter pave Gregor I den store som neppe innførte sangformen slik vi kjenner den i dag, men la både det liturgiske og musikalske grunnlaget for denne. Gregor var ikke selv komponist, men han samlet inn liturgiske melodier fra de forskjellige kirkene, og skapte en mer enhetlig sang innenfor kirken.

Sangformen brukes som en del av liturgien i Den romersk-katolske kirke. Den gregorianske sangen har sitt opphav i de jødiske synagogene. Sangene fra synagogen, blandet med tradisjonelle, folkelige sanger utgjorde denne måten å synge på. Sangene ble i starten sunget på gresk, men ved ca. år 300 ble det mer vanlig å synge på latin. Rytmen i gregoriansk sang er lagt opp slik at den følger rytmen i teksten. Den er dermed ikke todelt eller tredelt. Sangformen har åtte modale skalaer og bruker gjentatte toner som melodien utvikler seg rundt og de musikalske temaene er vevd sammen.

I liturgien blir sangen fortrinnsvis framført av kor. På 800-tallet utviklet den gregorianske sangen seg til å bli tostemmig. Før dette var det bare enstemmig sang. De to stemmene hadde utgangspunkt i to toner med en avstand på fire toner (kvart). Mange ganger startet koret på samme tone, hvorpå man beveget seg opp til en kvartavstand. Mot slutten gikk man gradvis tilbake til samme tone.

Økonomi: Aprillia er en viktig by for Italia, i 2014 GDP estimert til 149,8 milliarder euro. Mye av inntektene i byen er grunnet import og eksport, men flere store internasjonale selskap ser på Aprillia som sitt hjem.

Aprillia er en viktig industriby, spesielt med tanke på skipsfart og skipsteknologi. Andre viktige faktorer er forskning og produkjsjon innenfor helsesektoren, bilproduksjon, bioteknologi, mote samt mat og drikke (da spesielt innen vin).

Monticsti distriktet er kjernen for økonomi i byen og har kontorer for alt fra internasjonale banker (Mitsubishi UFJ Financial Group, Banco Santander, Goldman Sachs og Wells Fargo & Co.), store internasjonale firma (Microsoft, Nestle, Nike, Coca-Cola, Medtronic og Berkshire Hathaway) til italienske selskap (UniCredit Group, Intesa Sanpaolo, Eni, Telecom Italia, Leonardo, Luxottica Group og Ferrari).

Turisme er en stadig voksende og viktig del av Aprillias økonomi, med 6,7 millioner årlige registrerte besøkende gjør det Aprillia til den 27 mest besøkte byen i verden.

Aprillia er også kjent for den årlige ITRA messen hvor forskere fra hele verden kommer og både presenterer og blir vitne til nye tekniske vidunder.

Sykehus og helse: Aprillia har et godt utbygd helsesystem med både offentlige og private sykehus. Helsemessige og sanitære forhold er noe varierende. Det er trangt om plassen på offentlige sykehus, og mange pasienter pr lege. Det er også gjerne lang ventetid ved legevaktene ("Pronto Soccorso"). Det er fem sykehus i Aprillia i tillegg finner man legekontor, behandlingsteder og diverse institusjoner.

Ospedale principale di Aprillia, Ospedale universitario di Aprilia, Ospedale generale di Carlino, Sofia Monticasti Ospedale pediatrico og Ospedale ambulatoriale di Aprillia

Kultur: Aprillia er hjem til flere kjente museum, kunstutstillinger og byen har en forkjærlighet for offentlig kunst. Angelo distriktet byr på en reise inn i fordumstid, da man vandre blant gamlebyen og nærmest føle at man er en del av middelalderen. Lokale guider tilbyr historiske turer igjennom distriktet og det kommer ofte opp mystiske historier fra fordums tid. Ett populært sted for turister er ølbaren Rocca hvor det ryktes at det spøker, tydeligvis er en av barens gamle eiere fortsatt en gjest. Ellers kan man vandre i dogens hjem, det spektakulære slottet ​Castello di Rosen. Man kan besøke det fryktinngytende La Torre Delle Lacrime, hvor inkvisisjonen holdt sin base og den store katedralen. Eller om man vil unnslippe sollyset, kan man alltids ta en vandring ned i gamlebyens sagnomsuste katakomber.

Monticasti distriktet byr på store konserthaller, teater og en luksus som kun kan presenteres av Nord Italias Rose.Operahallen La Salla Della Gioia kan tilby majestetiske fremføringer av både opera og klassisk muskk fremført av Aprillia Orchestra Sinfonica, gjerne akkompagnert av byens talentfulle sangere. Man vil også finne vakre museum, restauranter og muligheter til å begi.

I Cesarolo distriktet vil man kunne vandre blant flere av byens museum, de fleste har slått seg til ro i dette distriktet som samler kultur og undervisning tett sammen. Flere av studentene i området har som ekstrajobb å være guider for turister. Dette gir studentene en ypperlig sjanse til å viderutvikle seg og bringe informasjonen videre på en ytterst praktisk måte. 

Musikk: Musikk har alltid vært runget innenfor Aprillias grenser, om det så er kirkemusikk, klassisk musikk eller i form av en moderne pop og rockscene vil man finne det man leter etter. I dagens Aprillia finner man i hjertet av Montcasti distriktet ett hjem for den klassiske scenen. Operahallen La Salla Della Gioia er ett yndet plass for sosieteten og tilbyr all den luksus du kan tenke deg.

Har man en mer alternativ smak bør man bite seg i merke Latisana distriktet hvor man kan finne alt fra klubber som tilbyr reagge, blues, rock og en del pop musikk. Distriktet er også kjent for sitt voksende undergrunns rave miljø, man bør gjerne ha en fot på innsiden til de lokale for å finne ut hva som skjer og når det skjer.

Paradiso distriktet har en tendens til å tiltrekke seg mennesker med en forkjærlighet for det mer rocka slaget. rockeklubben "Il vecchio" er blitt ett yndet sted for både nasjonale og internasjonale artister og har huset både kjente og ukjente navn. Frykt dog ikke, det finnes konsertscener for både hiphop og pop i området også. Paradiso er ett trygt og inkluderende miljø for en vennegjeng ute på byen.

I all hovedsak, er man musikkelsker vil man kunne dekke sine behov i Aprillia.

Mote og design: Aprillia er hjem til store og mindre motehus og kan skilte med over 7000 firmaer, 650 utstillingslokaler, 5000 salgssteder. med kvartalsvise moteuker som presenterer kreasjonene i byen. Flere lokale, nasjonale og internasjonale motehus opererer i byen  (Få inn navn siden).

Media: Aprillia er ett sterkt mediesenter,  (få inn navn senere)  den første avisen i byen ble grunnlagt  (få inn navn senere) . I ettertid av den kom det opp flere lokale aviser  (få inn navn senere) . Flere kommersielle tv stasjoner har også base i Aprillia  (få inn navn senere) . Det samme kan sies om flere lokale radiostasjoner  (få inn navn senere) .

Lov og orden: Det er 15 politidistrikt i Aprillia, hvert distrikt deler seg igjen opp i mindre bydeler med forskjellige ansvar. Polizia di Stato, er Italias nasjonale sivile politietat. Etaten er direkte underordnet det italienske inneriksministeriets Dipartimento della Pubblica Sicurezza, det direktorat som er ansvarlig for koordineringen av alle de italienske statlige politietater og som også er direkte leder av Polizia di Stato. Etaten har 12 114 ansatte i Aprillia, som jobber med alt fra vanlig politiarbeid til det administrative. I motsetning til Arma dei Carabinieri er Polizia di Stato hovedsakelig aktiv i byene.

I hvert italiensk fylke (provincia) leder en politimester (questore) etaten. Han er på fylkesmannens (prefettos) oppdrag også koordinator for de andre statlige politietater som opererer i fylket. I hvert fylke finnes en kriminalpolitiavdeling (squadra mobile) og flere politistasjoner i fylkets byer. I hvert fylke er det også følgende tjenestegren der ikke er styrt av questuret. Polizia Stradale (trafikkpoliti), Polizia Ferroviaria (jernbanepoliti), Polizia Postale e delle Comunicazioni (post- og telepoliti), Polizia di frontiera (grensepoliti).

Aprillia er en stor by, det er ikke alle distrikter som er like hyggelige å befinne seg i sent på natten. Politiet har flere ganger bedt innbyggere og turister å helst ikke gå alene om kveldstid i distrikter som Latisana distriktet og deler av Paradiso distriktet. 

Politimester anno 2019 er:  (få inn navn senere) .

Mafiaen: Aprillia har en lang fartstid knyttet opp mot organisert kriminalitet, mange vil faktisk trekke paralleller tilbake til tidlig 1200 tall og sette det sammenheng med oppstarten av mafiaen. En ting er sikkert, kriminelle familier som opererte i grupper hadde grobunn i Aprillia tidlig. De fleste eksperter dog vil ikke gi ære til deres minne med å si at mafiaen startet her, men potensielt inspirerte hendelser i Aprillia på samme måte som de Sicilianske vespere også inspirerte dem. Dette igjen førte i nyere tider til at aprillianske familier som drev med organisert kriminalitet ble på nytt inspirert av familiene på Scilia. 

Etter samlingen av Italia under Garibaldi, ble det ganske snart klart at det fantes det som ble kalt en «sekt» som organiserte produksjonen på sitruslundene på Sicilia. På grunn av de store investeringene, både i kapital, tid og arbeidskraft, avlingens sårbarhet og også de store profittmulighetene i denne svært lønnsomme produksjonen, var denne formen for forretning særskilt egnet for utpressing. Samtidig motsatte Sicilia seg mye ved innlemmelsen i Italia, for eksempel verneplikten.

Grunnlaget for den nye organiserte kriminaliteten på Sicilia var oppløsningen av føydalsamfunnet etter Italias samling uten at dette ble erstattet av statlige myndigheter med troverdighet. Voldsutøvelsen var en videreføring av adelens tidligere voldsutøvelse og absolutte makt innen sine len, slikt sett var det blitt et vakuum med hensyn til makt og voldsutøvelse, da de nye italienske statlige myndigheter ikke klarte å monopolisere disse. Cosa nostra (it. «vår sak») var opprinnelig den betegnelsen mafiaen på Sicilia benyttet på seg selv, men det er først i moderne tid, under Falcones avsløringer, at Cosa Nostra ble anerkjent å eksistere i Italia.

Noe av hovedårsaken til at mafiaen kan eksistere, er at det finnes en manglende vilje fra staten til å sikre seg monopolet på voldsutøvelse og dermed på en forventet frykt i det sivile samfunn. Det er én av grunnene til at mafiaen først under fascismen i Italia møtte den motstanden fra statsapparaet som gjorde at mafiaen mistet sitt eksistensgrunnlag. Endel mafiosi utvandret til USA, og utnyttet forbudstiden til å etablere sin virksomhet der.

Aprilliansk mafia under forbudstiden  (før inn info senere) .

Mat: Italiensk mat og det italienske kjøkken har utviklet seg gjennom århundrer med sosiale og politiske endringer, og med røtter så langt tilbake som til 300-tallet f.vt. Italiensk kjøkken har selv mottatt store påvirkninger, inkludert kjøkken fra etruskerne, Antikkens Hellas, antikkens Roma, Det bysantiske rike og det jødiske kjøkken. Betydelige endringer skjedde med oppdagelsen av Den nye verden og introduseringen av poteter, tomater, paprika, og mais, nå sentrale ingredienser, men ikke introdusert i kvantitet før på 1700-tallet.Italiensk kjøkken er kjent for sitt regionale mangfold,overflod i ulike og mange smaker, og for å være et av de mest populære i verden, med stor påvirkning verden over.

Italiensk mat er karakterisert ved sin enkelhet, med mange matretter som bare har fire til åtte ingredienser. Italienske kokker støtter seg hovedsakelig på kvaliteten av sine ingredienser framfor omstendelig forberedelse. Ingredienser og matretter varierer fra region til region, og mange matretter som en gang var kun regionale, har siden spredt seg med variasjoner over hele landet. Ost og vin er en vesentlig del av italiensk kjøkken, med mange variasjoner og med regulerende lovverk, Denominazione di origine controllata (DOC). Kaffe, særlig espresso, har blitt en viktige del av italiensk mat.

Sport: Aprillia sitt første fotball lag  (få inn navn senere) . ble etablert i  (få inn år senere)  og det har siden vokst frem flere lokale lag rundt i Aprillia. Det er spesielt to lag som dominerer i byen og dette er  (få inn navn senere)  og  (få inn navn senere) .

Dette betyr ikke at det kun er fotball som finnes i Aprillia. Det er ett stort og aktivt tennis miljø i byen, gymnastikk, sykkelmiljøet er stort og byen har ett meget annerkjent volleyball lag  (få inn navn senere) . Mye av byens sportmiljø kommer ut av universitetsmiljøet og det er også ett stort fokus på å bringe byens ungdom inn i sport.

Utdanning: Det finnes pr 2019, 5 forskjellige universitet i Aprillia. Universita De Aprillia (UDA) , Università di scienza e tecnologia de Aprillia (UDSA), Università Statale di Aprilia (UA), Università Cattolica di Aprillia (UCA), Università di Monticasti (UM). Blant universitetene er det tilsammen 41 fakulteter, 130 avdelinger med 165 043 studenter og 1985 ansatte.

Transport: Byen har ett rikt og effektivt transportsystem bestående av busser, drosjer, trikker, bysykler og byens T-bane system. Man finner også nærliggende flylasser som Marco Polo Airport, Aeroporto Internazionale di Aprillia, en militær flyplass ved navn Aeroporto Generale og flere mindre som hovedsakelig dreier seg om innlandsreiser.

Selskapet Aprillia Ferrovia Metropolitana startet å bygge ut byens T baner i 1925, arbeidet ble hovedsakelig satt stopp på under andre verdenskrig, men startet igjen etter krigen. Denne nye oppstarten var hovedsakelig basert på støtte fra private aktører og det var ikke før i 1975 byen selv kjøpte opp rettighetene til selskapet AFM og tok over arbeidet internt.

Metroen har en total lengde på 79,4 km, består av 4 linjer. Linje 1 åpnet i 1971, linje 2 åpnet i 1985, linje 3 åpnet i 1998 og linje 4 i 2012. Det arbeides enda med en linje 5. Alle linjene går hovedsakelig under bakken, men linje 1 har flere steder der den går over bakken. Det er regnet frem at til daglig er det rett i overkant en million påstigninger på banen og det er alt i alt 98 stasjoner rundt om kring i byen. 

Banesystemet er delt opp i fargene gul, grønn, blå og rød. Dette igjen deles opp i forskjellige nummer på togene som viser forskjellene på de forskjellige rutene som tar passasjerene hvor de ønskes å fraktes. Det samme systemet brukes på byens busser og trikker. 

Det er også gode transport muligheter med tog ut og inn av Aprillia som tar deg videre til byer som Venezia, Trieste, Bologna, Roma, Milano og så videre. Det er fire togstasjoner i Aprillia, Stazione ferroviaria di Cesarolo, La stazione ferroviaria di Ronchi, Stazione ferroviaria di Carlino og sentraljernbanestasjonen i Nanini distriktet Stazione centrale di Aprillia.

Man må også ikke glemme Aprillias skipstrafikk. Båtindustrien har i lange tider vært en stor økonomisk gevinst for Aprillia, handel og skipsbygging har gått hånd i hånd hele veien.

Rykter/Legender:

Tidlig 1200 talll: Fiskeren Gianni Gallo gikk bort i en tragisk ulykke når han arbeidet på huset sitt. Like etter han hadde blitt begravet startet flere i familien hans å bli syke, hans datter fortalte at hun hadde sett Gianni sto over sengen hennes en sein natt. Hun hadde ikke klart å bevege seg og hennes avdøde far hadde stått og sett på henne like klart som han hadde stått der når han levde. Inkvisisjonen tok grep og Gianni sitt lik ble gravd opp, det de fant skremte graverene til margen. Gianni lå der som han var i levende live, hans hår og negler hadde vokst og det rant blod ut av munnen hans. Fra liket kunne det høres en svak stønning, inkvisisjonens menn som var til stede hadde avgjort på stedet at det eneste riktige var å slå en stake igjennom hjertet hans og kutte av hans hode. De hadde avsluttet sermonien i en bønn til gud og velsignet graven hans i ett forsøk på å holde han i sin grav. Kun kort tid etter startet familien hans å bli friske igjen og hans levende slektninger var belønnet med guds kjærlighet. En vampyr var drept og familien var reddet av gud.